Vår interesse for katt har alltid vært stor, men pga. allergi og astma hos Vegard og Åse har det virket helt uaktuellt. Men så fikk vi kjennskap til at Sibirkatten kunne være et alternativ og dermed begynte snøballen å rulle. Vi forhørte oss rundt omkring, og havnet tilslutt på et testhjem i nærheten Notodden. Det var få testhjem på den tiden, og vi måtte dermed ta turen fra Oslo til Notodden en dag i september.

Men prosessen med å finne en kattunge skulle vise seg å bli lengre enn vi hadde forestilt oss. Det fantes bare 36 Sibirkatter i hele Norge høsten 2005. Dermed sa det seg selv at vi ikke akkurat kunne velge og vrake. Vi var i kontakt med oppdrettere i både Sverige, Danmark og Finland, men heller ikke dette skulle gi noe resultat. I Sverige har vi stått på venteliste hos S`Klintgårdens, men dette skulle vise seg og ikke slå til. Og i Danmark og Finland var det dette med rabiesvaksine og karantenetiden som var problemet, for vi ønsket jo å få tiden sammen med vår nye katt fra den var 12 uker gammel!

Vi har også stått på ventelister flere andre plasser, men det gav ingen resultater. Men så et par dager før jul kom det en mail fra Kristin Engenes Knutsen om at det hadde blitt lagt ut en katt på sidene til Den Norske Sibirkatt som var ledig. Dermed var det gjort. Vi tok kontakt med Gunnilla Wikstrøm på Staffansgården og etter noen telefonsamtaler og mailer fram og tilbake ble det klart at Kirsti skulle komme til oss i Munkebekken i Oslo. Lykken var stor, men ventetiden var laaaang. Vi telte ned dager og fikk stadig nye bilder på mail - så vi fikk da tiden til å gå.

En ting skal ihvertfall ingen tvile på:

 Kirsti var svært etterlengtet - og velkommen hos oss i Munkebekken !