Testhjem

Å VÆRE TESTHJEM…

Vi har vært testhjem i snart 2 år. Først et år i en annen DNS – før vi gikk over til SIV, og fortsatte med samme funksjonen her. I løpet av disse 2 årene har vi hatt ca 60 70 besøk av forhåpningsfulle barn og voksne.

Å være testhjem er utrolig givende og trivelig. For det første treffer vi mange forventningsfulle katteelskere. Og for det andre treffer vi mennesker som har et litt over gjennomsnittelig forhold til katter. Så å si alle som ønsker slike besøk har i en eller annen sammenheng hatt katter tidligere – eller har et sterkt ønske om å ha en katt i huset. Felles for alle er at de har en eller flere allergikere i huset - eller den nærmeste omgangskrets.

For det første vil jeg si at det er utrolig viktig med testhjem. Etter min mening har kretser i Sibirmiljøet flagget allergivennligheten til Sibirkatten vel sterkt. At vår katterase har mindre allergener av en eller flere typer er jeg ikke i tvil om, men at den er nærmest sikker for alle allergikere er jeg ikke enig i. Det har tidligere vært oppgitt at ca 70 – 80 % av alle allergikere tåler Sibirkatten. Dette stemmer ikke etter mine erfaringer, men at 70 – 80 % tåler den bedre enn andre raser det kan jeg gå med på. Men det igjen betyr ikke at alle disse kan ha Sibirkatt. Mange av disse får mildere reaksjoner, og noen andre typer reaksjoner enn de som kommer etter samvær med andre katter. Og selvfølgelig er det mange som ikke får reaksjoner, og disse blir som regel lykkelige eiere av Sibirkatt!

Mange som kommer hjem til oss på test er så forhåpningsfulle at de nesten ikke vil eller tør innrømme at de får en allergisk reaksjon. Dette gir oss som testhjem utfordringer i forhold til det å informere om følgene ved å anskaffe katt der vi ser at muligheten kan være til stede for at reaksjonen kan komme før eller senere. En ting er der det  bare er voksne mennesker. Noen av disse kan selvfølgelig ta medisiner og leve greit med katten, men dette er ikke noe vi anbefaler. Alt i alt kan og bør voksne mennesker avgjøre sin egen situasjon selv. Men der det er barn til stede fraråder vi på det sterkeste å anskaffe katt i slike tilfeller. Barna som kommer til oss ønsker seg så sterkt katt at de ignorerer eller skjuler reaksjonene etter beste evne. I tillegg holder de også avstand til kattene for at de er redd for reaksjon. Vi må da være spesielt på vakt – og påpeke at vi ser reaksjoner på barnet. Det er dessverre ikke alltid at foreldrene vil eller ser dette selv. I slike tilfeller anbefaler vi at de tar flere tester – eller venter et år eller to, for så å teste på nytt da. Det er jo fullt mulig at barnet ”vokser av seg” allergien.

I vårt hjem gjør vi ingen spesielle forhåndsregler før et testbesøk. Vi foretar normalt daglig renhold som støvsuging – og vask som regel et par dager i uken. Vi spør som regel de som skal komme på test om det er spesielle forhold som vi bør ta hensyn til, men ellers skal vårt hjem være mest mulig normalt i forhold til vårt daglige liv. Vi har normalt med blomster og grønne planter i vårt hjem, samt at vi stort sett lager vanlig mat – både kjøtt og fisk til middag. Selvfølgelig lager vi ikke fisk til middag om det er fiskeallergi med i bildet, men dette må de som kommer selv fortelle om. Om vi har forhold i huset som ikke passer den som skal teste seg, så må vi bare henvise disse videre til andre testhjem. Men til nå har ikke dette vært noe problem.

Selve testbesøket foregår som et hvilket som helst annet besøk. Selve testen bør vare i minimum 2 til 3 timer, og da drikker vi kaffe, te, saft eller brus og tar noe å bite i. Vi ønsker at de besøkende skal føle seg velkommen, og dette tror vi bidrar til at de blir mer åpne og at tør utfordre sin egen allergi på en mer aktiv måte. Vi er nøye med at de besøkende skal håndtere kattene mest mulig. Og da ikke bare stryke på - og leke med de, men vi får dem til å borre nese og øyne godt ned i pelsen. Vi har 4 katter, deriblant 2 fertile hannkatter, så det skulle også være rikelig med allergener å være i kontakt med.

 Om det ikke finnes reaksjon på i selve besøket – eller i etterkant, kan det selvfølgelig komme ved senere anledninger. Det beste ville vært om det kunne tas flere tester hos forskjellige testhjem, men dessverre finnes det pr. i dag et fåtall av testhjem så det kan være problematisk. Men det er viktig at all sånn informasjon blir gitt ved besøket. Vi prøver å informere at det kan være både vanskelig og leit om en får en kattunge inn i huset som utløser allergiske reaksjoner. Vondt blir det å levere katten – og vanskelig kan det være å få levert den tilbake. I tillegg til dette vil det være kjedelig for katten å måtte forlate sitt nye hjem…

Nå synes kanskje dere som leser dette at jeg har vært litt negativ i forhold til allergivennligheten og betydningen av dette, men jeg synes det er utrolig viktig at vi holder fokuset på realitetene. Det er gjort lite eller ingen forskning på dette området, og da føler jeg det er vår plikt å informere om de erfaringene både vi og andre sibireiere har gjort.

Jeg  vil gjerne oppfordre andre sibireiere som har anledning til det om å bli testhjem. Vi trenger nye testhjem i alle deler av landet. Det er utrolig morsomt og ikke minst lærerikt å ha disse besøkene. Det dukker stadig opp nye spørsmål fra de som skal teste seg som en må prøve å besvare. Om en ikke kan svare så må en selvfølgelig prøve å ta rede på dette – og slik får man jo ny kunnskap. Og i tillegg overrasker det meg til stadighet at noen av disse menneskene er svært kunnskapsrike om dyr - og i særdeleshet om katter. Rent personlig har vi fått flere nye og gode venner, og en skal heller ikke stikke under en stol at som oppdretter treffer man flere potensielle kattungekjøpere som en følge av testbesøkene. Ved vårt første kull ble 4 av 6 kattunger solgt til mennesker som hadde vært en eller flere ganger hos oss på test, og det beste av alt er at vi blir trygge på at vi leverer til riktige personer.

En bestemmer selv hvor mye man ønsker å gjøre ut av å være testhjem. Vi har til tider hatt mange besøk, men det er viktig at en selv setter grenser på hvor mange besøk som er ønskelig etter hva som passer best for en selv. Vår erfaring er at vi har hatt for mange, men siden det finnes lite testhjem i Oslo og østlandsområdet har det vært stor pågang i perioder. Men med flere testhjem vil det bli mindre på hver enkelt, samtidlig som det er mulig at testerne får gjort testen på flere steder. Så til slutt vil jeg oppfordre dere som har mulighet: Bli testhjem!

Skrevet 31.07.08 av Ola Erik Gorostuen